Behøver ikke å forstå fransk for å tolke teksten på denne låten. Utrolig dyktig Hip-Hop artist. :)
(Diam's - Coeur De Bombe)
Her er en annen låt fra samme artist.
(Diam's - Peter Pan)
søndag 3. april 2011
søndag 13. mars 2011
Fortrolig datakommunikasjon, ikke en rettighet? (DLD)
Med mindre du har bodd i en hule det siste året, vet du sikkert at datalagringsdirektivet (DLD) (1) er i ferd med å bli implementert i Norsk lov.
Jeg har hatt stor interesse av å følge med diskusjonen rundt DLD. Innføringen av DLD har skapt stor splittelse i regjeringen og på stortinget etter at SP og SV meldte dissens i saken. Vi er nå i en situasjon der alle partier har meldt sin motstand mot DLD mens AP er for og Høyre står på vippen. Faktisk er det nok motstand i Høyre til å avslå AP's forslag, men siden Erna Solberg ikke ønsker å fristille Høyre slik at alle kan stemme fritt i stortinget ser det nå ut til at DLD blir innført i Norge på Høyres premisser.
Under høringen i Transport- og kommunikasjonskomiteen i forrige måned (2)/(3) ble mange gruppers synspunkt hørt. Mitt inntrykk av høringen etter at jeg den gang fulgte høringen via nettopptak var at representanter fra påtalemyndighet (PST, politi) hadde en veldig lik argumentasjon. Datalagring er skrikende nødvendig for å oppklare alvorlig kriminalitet ifølge talspersonene, og det ble videre trukket fram enkeltsaker der datalogger var til stor hjelp for oppklaringen.
Det har hverken under høringen eller senere blitt representert faktisk statistikk hvor man kan se en klar effekten av direktivet i forhold til kostnaden.
Jeg husker ikke hvem det var under høringen som påpekte dette (ikke sitere meg på dette), men en representant fra en organisasjon for barns rettigheter påpekte at det i Trøndelag lå omlag 60 uløste overgrepsaker hos politiet og at de ikke klarte å se at DLD ville bøte der skoen trykket som mest.
Jeg kan forstå at påtalemyndighetene gjerne ønsker seg de samme mulighetene som kollegene i våre naboland. Men at Høyre og AP ikke er mer kritiske som folkevalgte, det klarer jeg ikke helt å skjønne. Sett at DLD faktisk hjelper i mange saker, hva skal da hindre staten i å innføre tiltak som gjør at vi loggfører flere kommunikasjonsmetoder i framtiden?
Det er mulig at jeg bare ser dette fordi jeg er en teknolog, men for meg er digital kommunikasjon forlengst blitt en forlengelse av direkte kommunikasjonsformer som tale under to øyne. Jeg tror også at mange yngre mennesker som har vokst opp med bredbånd føler det på tilsvarende måte. Jeg tror det nettopp er på grunn av dette at mange føler at DLD bryter en prinsipiell grense for hva staten kan tillate seg. Om en systematisk, preaktiv bevissikring i borgernes digitale kommunikasjon kan forsvares med kriminalitetsbekjempelse - hva er det prinsipielle skillet mellom dette og loggføre hvem vi omgås med i den analoge verden?
Digital kommunikasjon er en naturlig del av livet mitt og det er problematisk at man ikke skal kunne ha rett til å kommunisere digitalt slik vi er vant med når vi snakker med noen i fortrolighet under to øyne. I kriminalitetsbekjempelsens navn kunne vi helt sikkert ha løst enda flere saker om vi loggførte hvem vi snakker med på gaten og i hjemmene våre. Men det ville muligens vært ett brudd med prinsipielle grenser selv AP burde hatt problemer med å godta.
---
1) http://no.wikipedia.org/wiki/Datalagringsdirektivet
2) http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Horing/Horingsprogram/?dateid=10003325
Jeg har hatt stor interesse av å følge med diskusjonen rundt DLD. Innføringen av DLD har skapt stor splittelse i regjeringen og på stortinget etter at SP og SV meldte dissens i saken. Vi er nå i en situasjon der alle partier har meldt sin motstand mot DLD mens AP er for og Høyre står på vippen. Faktisk er det nok motstand i Høyre til å avslå AP's forslag, men siden Erna Solberg ikke ønsker å fristille Høyre slik at alle kan stemme fritt i stortinget ser det nå ut til at DLD blir innført i Norge på Høyres premisser.
 |
| I ett kort øyeblikk lå dette bilde ute på hjemmesiden til Høyre, observante besøkende fikk tatt skjermdump. |
Under høringen i Transport- og kommunikasjonskomiteen i forrige måned (2)/(3) ble mange gruppers synspunkt hørt. Mitt inntrykk av høringen etter at jeg den gang fulgte høringen via nettopptak var at representanter fra påtalemyndighet (PST, politi) hadde en veldig lik argumentasjon. Datalagring er skrikende nødvendig for å oppklare alvorlig kriminalitet ifølge talspersonene, og det ble videre trukket fram enkeltsaker der datalogger var til stor hjelp for oppklaringen.
Det har hverken under høringen eller senere blitt representert faktisk statistikk hvor man kan se en klar effekten av direktivet i forhold til kostnaden.
Jeg husker ikke hvem det var under høringen som påpekte dette (ikke sitere meg på dette), men en representant fra en organisasjon for barns rettigheter påpekte at det i Trøndelag lå omlag 60 uløste overgrepsaker hos politiet og at de ikke klarte å se at DLD ville bøte der skoen trykket som mest.
Jeg kan forstå at påtalemyndighetene gjerne ønsker seg de samme mulighetene som kollegene i våre naboland. Men at Høyre og AP ikke er mer kritiske som folkevalgte, det klarer jeg ikke helt å skjønne. Sett at DLD faktisk hjelper i mange saker, hva skal da hindre staten i å innføre tiltak som gjør at vi loggfører flere kommunikasjonsmetoder i framtiden?
Det er mulig at jeg bare ser dette fordi jeg er en teknolog, men for meg er digital kommunikasjon forlengst blitt en forlengelse av direkte kommunikasjonsformer som tale under to øyne. Jeg tror også at mange yngre mennesker som har vokst opp med bredbånd føler det på tilsvarende måte. Jeg tror det nettopp er på grunn av dette at mange føler at DLD bryter en prinsipiell grense for hva staten kan tillate seg. Om en systematisk, preaktiv bevissikring i borgernes digitale kommunikasjon kan forsvares med kriminalitetsbekjempelse - hva er det prinsipielle skillet mellom dette og loggføre hvem vi omgås med i den analoge verden?
Digital kommunikasjon er en naturlig del av livet mitt og det er problematisk at man ikke skal kunne ha rett til å kommunisere digitalt slik vi er vant med når vi snakker med noen i fortrolighet under to øyne. I kriminalitetsbekjempelsens navn kunne vi helt sikkert ha løst enda flere saker om vi loggførte hvem vi snakker med på gaten og i hjemmene våre. Men det ville muligens vært ett brudd med prinsipielle grenser selv AP burde hatt problemer med å godta.
---
1) http://no.wikipedia.org/wiki/Datalagringsdirektivet
2) http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Horing/Horingsprogram/?dateid=10003325
søndag 6. mars 2011
Debian 6 med kfreebsd i VirtualBox
Det er ikke en fersk nyhet, men siste versjon av Debian har kommet med variant av distribusjonen som erstatter Linux-kjernen med en FreeBSD-kjerne.
Jeg er ikke helt sikker på hvor stor betydning det har, men terskelen for Linux-brukere å ta ibruk FreeBSD-teknologi er betydeligere redusert med "Debian GNU/FreeBSD" (som barnet heter). Skal man dømme ut fra reaksjonen i denne Youtube-videoen så er dette i førsterekke en brukervennlig *BSD som passer bra for Linuxbrukere.
Jeg har ingen motsigelser til det. BSD har en annen filstruktur og har flere måter å vedlikeholde og installere programvare på. I Debian behøver man bare å forholde seg til APT i 99% av tilfellene.
Wiki'en til Debian har en egen side som tar for seg "hvorfor" dette er en bra ting. Kort og godt har BSD ikke de samme lisensbegrensingene som Linux har og kan implementere enkelte teknologier som f.eks. ZFS. Og så er det en kulturell forskjell i hvordan Linux og FreeBSD-kjernen utvikles. FreeBSD er muligens mer pragmatisk.
Virtualbox
Å installere i VirtualBox var ikke noe forskjellig fra å installere vanlig Debian, med unntak av en liten bug som forhåpentligvis blir rettet opp i senere utgaver. Jeg lastet ned en liten CD versjon som henter ned filene man behøver over nettverket. Dette var 64-bit utgaven, men det finnes også andre varianter. Den nevnte feilen med installasjonsprogrammet førte til at swap-disken ikke lot seg koble til. Løsningen ble å deaktivere swap, også gikk det bra.
For at installasjonen skulle gå kjapt, valgte jeg bare å installere basispakkene samt ssh. Dette er for at jeg enklere skal kunne logge meg på maskinen uten å bruke VirtualBox-grensesnittet. Siden gjestemaskinen kjører i ett NAT kan den ikke nåes direkte fra hovedmaskinen min. Heldigvis støtter VirtualBox "forwarding".
Framgangsmåte, hvordan nå gjestemaskin med ssh:
Det er så langt jeg har kommet, Debian som kjører FreeBSD kjerne. Filstrukturen ser tilsynelatende ut å være lik en vanlig Debian installasjon.
Oppdatering
Debian GNU/(k)FreeBSD er litt uslipt i kantene i forhold til storebror Debian GNU/Linux. Det var ikke mulig å få lyden til å virke selv om jeg testet med forskjellige lydkort i VirtualBox, og GDM hang seg med 100% CPU-bruk når jeg skulle logge inn. Alsa og tilhørende verktøy er heller ikke støttet.
Det var på den andre siden lett å sette opp ett grafisk grensesnitt med APT, slik det pleier å være i Debian.
Debian/FreeBSD er ett spennende prosjekt, men jeg har ingen gode grunner til selv å bytte bort Debian/Linux for dette. Men valgfrihet er da alltids en god ting.
Jeg er ikke helt sikker på hvor stor betydning det har, men terskelen for Linux-brukere å ta ibruk FreeBSD-teknologi er betydeligere redusert med "Debian GNU/FreeBSD" (som barnet heter). Skal man dømme ut fra reaksjonen i denne Youtube-videoen så er dette i førsterekke en brukervennlig *BSD som passer bra for Linuxbrukere.
Jeg har ingen motsigelser til det. BSD har en annen filstruktur og har flere måter å vedlikeholde og installere programvare på. I Debian behøver man bare å forholde seg til APT i 99% av tilfellene.
Wiki'en til Debian har en egen side som tar for seg "hvorfor" dette er en bra ting. Kort og godt har BSD ikke de samme lisensbegrensingene som Linux har og kan implementere enkelte teknologier som f.eks. ZFS. Og så er det en kulturell forskjell i hvordan Linux og FreeBSD-kjernen utvikles. FreeBSD er muligens mer pragmatisk.
Virtualbox
Å installere i VirtualBox var ikke noe forskjellig fra å installere vanlig Debian, med unntak av en liten bug som forhåpentligvis blir rettet opp i senere utgaver. Jeg lastet ned en liten CD versjon som henter ned filene man behøver over nettverket. Dette var 64-bit utgaven, men det finnes også andre varianter. Den nevnte feilen med installasjonsprogrammet førte til at swap-disken ikke lot seg koble til. Løsningen ble å deaktivere swap, også gikk det bra.
For at installasjonen skulle gå kjapt, valgte jeg bare å installere basispakkene samt ssh. Dette er for at jeg enklere skal kunne logge meg på maskinen uten å bruke VirtualBox-grensesnittet. Siden gjestemaskinen kjører i ett NAT kan den ikke nåes direkte fra hovedmaskinen min. Heldigvis støtter VirtualBox "forwarding".
Framgangsmåte, hvordan nå gjestemaskin med ssh:
- Stop virtuell maskin.
- Finn navnet på maskinen med vboxmanage list vms.
- Angi forwarding vboxmanage modifyvm "DebianBSD" --natpf1 "guestssh,tcp,,2222,,22". Bytt ut DebianBSD med navnet på maskinen.
- Start maskinen i VirtualBox.
- Logg inn med ssh: ssh -p 2222 root@localhost.
 |
| Hybrid: Debian pakkebehandler og FreeBSD kjerne. |
Det er så langt jeg har kommet, Debian som kjører FreeBSD kjerne. Filstrukturen ser tilsynelatende ut å være lik en vanlig Debian installasjon.
Oppdatering
Debian GNU/(k)FreeBSD er litt uslipt i kantene i forhold til storebror Debian GNU/Linux. Det var ikke mulig å få lyden til å virke selv om jeg testet med forskjellige lydkort i VirtualBox, og GDM hang seg med 100% CPU-bruk når jeg skulle logge inn. Alsa og tilhørende verktøy er heller ikke støttet.
Det var på den andre siden lett å sette opp ett grafisk grensesnitt med APT, slik det pleier å være i Debian.
apt-get update && apt-get install xorg xdm lxde iceweasel && reboot
Debian/FreeBSD er ett spennende prosjekt, men jeg har ingen gode grunner til selv å bytte bort Debian/Linux for dette. Men valgfrihet er da alltids en god ting.
fredag 4. mars 2011
WebGL på Nokia n900
WebGL er en ny standard for nettlesere som gjør at man kan vise nettsider med avansert 3D grafikk uten nettleserplugin. Mange nettlesere støtter eller vil støtte denne standarden i nyere versjoner (ser bort fra Microsoft Internet Explorer da), det var derfor litt overraskende å se at WebGL er støttet på min Nokia n900.
Desverre viser det seg at ingen av WebGL-demoene jeg fant fungerte likevel. Tester jeg med Firefox 3.x får jeg melding om at demoene ikke kan vises, mens på mobilen ser det ut til at den prøver å starte men så skjer det ingenting likevel.
 |
| Støtter din nettleser WebGL? Besøk denne nettsiden og finn ut. |
Desverre viser det seg at ingen av WebGL-demoene jeg fant fungerte likevel. Tester jeg med Firefox 3.x får jeg melding om at demoene ikke kan vises, mens på mobilen ser det ut til at den prøver å starte men så skjer det ingenting likevel.
søndag 27. februar 2011
FreeBSD 8.2 (del 2)
 |
| Fluxbox-skrivebord, enkelt og forutsigbart. |
lørdag 26. februar 2011
FreeBSD 8.2
Jeg holder på å installere FreeBSD 8.2 på ASUS Eee PC 900.
Siden min netbook ikke har cdrom er første steget å kopiere "memstick" bildet til en usbpenn med "dd" kommandoen. "Memstick" bildet kan lastes ned fra følgende side:
ftp://ftp.freebsd.org/pub/FreeBSD/releases/i386/ISO-IMAGES/8.2/
Denne wikisiden har en god oppskrift på hvordan man setter opp FreeBSD på Eee PC'er. Og er man fra tidligere vant med Linux og er ukjent med BSD (slik som meg) så er det en nyttig introduksjon på denne siden.
Siden min netbook ikke har cdrom er første steget å kopiere "memstick" bildet til en usbpenn med "dd" kommandoen. "Memstick" bildet kan lastes ned fra følgende side:
ftp://ftp.freebsd.org/pub/FreeBSD/releases/i386/ISO-IMAGES/8.2/
Denne wikisiden har en god oppskrift på hvordan man setter opp FreeBSD på Eee PC'er. Og er man fra tidligere vant med Linux og er ukjent med BSD (slik som meg) så er det en nyttig introduksjon på denne siden.
 |
| Installasjon fra USB penn. |
Puppy Linux
Testet Puppy Linux 5.2 på min ASUS Eee 900 i går, og det fungerte overraskende bra. Problemet med denne maskinen er at den interne disken er altfor treg, men Puppy er laget for å kjøre på maskiner med lave spesifikasjoner og "live" medier.
Selv om alt fungerte kjapt (selv "tunge" programmer som nettlesere fløt utmerket) så var jeg ikke så fornøyd med at alt kjører som root. Det vil si, at standardbrukeren er en superbruker med fulle rettigheter. Etter hva jeg fant ut etter litt søking på nett var at det ikke helt trivielt å gjøre puppy om til ett flerbrukersystem. Det er visst en generell ide i Puppymiljøet at dette er helt greit, jeg for min del synes det virker litt amatøraktig. Det som på den andre siden er positivt er at Puppy er veldig enkelt å bruke. De som har laget Puppy har hatt brukeren i fokus.
For sofasurfing virker Puppy som en kjempedistribusjon. Men som følgesvenn på veien ville jeg iallefall tatt noen forholdsregler om man skal bruke puppy til seriøst arbeid.
Neste gang vil jeg forsøke FreeBSD og se om det er ett alternativ for denne laptoppen.
Selv om alt fungerte kjapt (selv "tunge" programmer som nettlesere fløt utmerket) så var jeg ikke så fornøyd med at alt kjører som root. Det vil si, at standardbrukeren er en superbruker med fulle rettigheter. Etter hva jeg fant ut etter litt søking på nett var at det ikke helt trivielt å gjøre puppy om til ett flerbrukersystem. Det er visst en generell ide i Puppymiljøet at dette er helt greit, jeg for min del synes det virker litt amatøraktig. Det som på den andre siden er positivt er at Puppy er veldig enkelt å bruke. De som har laget Puppy har hatt brukeren i fokus.
For sofasurfing virker Puppy som en kjempedistribusjon. Men som følgesvenn på veien ville jeg iallefall tatt noen forholdsregler om man skal bruke puppy til seriøst arbeid.
 | |
| Puppy fungerer kjempefint på Asus Eee 900 og for sofasurfing. |
Abonner på:
Innlegg (Atom)