søndag 27. februar 2011

FreeBSD 8.2 (del 2)

Fluxbox-skrivebord, enkelt og forutsigbart.
Er BSD - BSD eller "BDSM"? Kanskje BSD er litt begge deler..



I forrige artikkel (kall det gjerne del 1) startet jeg å installere FreeBSD på min netbook (Asus Eee PC 900). Det var forholdsvis greit å installere, spesielt siden maskinvaren er godt støttet.

FreeBSD har noen sentrale konfigurasjonsfiler. /boot/loader.conf ser ut til å være en fil hvor man legger inn informasjon om hvilke drivere som skal lastes. Her legges det visst også inn parametere for kjerne eller driverparametere også, antar jeg. I alle er det det inntrykket jeg har uten å ha lest dokumentasjonen.

I /etc/rc.config settes tjenernavn, oppsett av nettverkskort og tjenester. Her har jeg satt kablet nettverkskort til å bruke dhcp og trådløstkortet til å bruke "WPA DHCP". Sistnevnte gjør at trådløstkortet skal bruke wpa_supplicant og spørre nettverket om å få tildelt adresse automatisk. Har man satt opp wpa_supplicant riktig vil man bli tilkoblet trådløst nettverk når man slår på maskinen.

FreeBSD har ikke Network Manager så man må belage seg på å bruke wpa_supplicant direkte, eventuelt wpa_cli eller wpa_gui. Dette fungerer fint hos meg, men krever litt innsats i å sette seg inn i /etc/wpa_supplicant.conf for de som ikke har gjort det før.

Pakkebehandlerløsningen med pkg_add fungerer fint for å legge inn nye pakker, men å fjerne de igjen med pkg_delete rydder ikke opp i pakkene som er trukket inn på grunn av avhengigheter. Det finnes noe som heter pkg_deinstall og pkg_rmleaves som kan legges inn og brukes for å rydde opp, men det krever litt øvelse å finne ut av mekanismene.

Standard shell er sh eller tcsh. Sistnevnte er den mest brukbare tror jeg, men bash er det jeg vanligvis bruker. En litt irriterende side med tcsh er at man må kjøre rehash-kommando før den skjønner at nytt program finnes i path. Men ut over det har jeg ikke hatt behov for å installere bash enda.

Om noen tror Linuxbrukere er annenrangsinnbyggere  i Adobe Flash sammenheng så er FreeBSD-brukere tredjerangs. Adobe har ikke utgitt en Flash versjon for FreeBSD, så FreeBSD bruker istedenfor ett Linux kompatibilitetslag som Flash kan kjøre i. Jeg har foreløbig ikke fått lagt inn Java og Flash men håndboken til FreeBSD har en bra side som tar for seg akkurat dette. (Legger det på TODO-listen.)

USB 3G Modem, svart magi.

FreeBSD har ikke wvdial eller Network Manager som gjør det enkelt å sette opp ett 3G modem i Linux. Istedenfor må man bruke ppp som har en brukermanual like spennende som en telefonkatalog.

Med litt klipp og lim fra forskjellige kilder gikk det heldigvis bra. Litt overraskende merket jeg ikke at jeg allerede var på 3G inntil jeg trakk ut modemet. Det er mulig at jeg ikke bruker ppp på riktig måte, men det viktige var bare å få opp en nettverkstilkobling når jeg behøver det.

Modemet det er snakk om er ett Huawei E220 (Netcom) og er støttet i FreeBSD 8.2 ut av esken.


Så langt.

Mine forsøk med å installere BSD (utenom Mac OS X) har alltid endt med at jeg har gitt opp. Merkelig nok har det gått veldig bra denne gang. Sannsynligvis har det sammenheng med at maskinvaren er godt støttet og dokumentert og at jeg er mer kjent med Linux enn hva jeg var tidligere.


Med tanke på ut av esken opplevelse er Ubuntu milevis foran FreeBSD, men brukervennlighet er avhengig av øyet som ser. Foreløbig har jeg mye å lære før jeg finner ut hva jeg skal mene om FreeBSD..