Jeg har hatt stor interesse av å følge med diskusjonen rundt DLD. Innføringen av DLD har skapt stor splittelse i regjeringen og på stortinget etter at SP og SV meldte dissens i saken. Vi er nå i en situasjon der alle partier har meldt sin motstand mot DLD mens AP er for og Høyre står på vippen. Faktisk er det nok motstand i Høyre til å avslå AP's forslag, men siden Erna Solberg ikke ønsker å fristille Høyre slik at alle kan stemme fritt i stortinget ser det nå ut til at DLD blir innført i Norge på Høyres premisser.
 |
| I ett kort øyeblikk lå dette bilde ute på hjemmesiden til Høyre, observante besøkende fikk tatt skjermdump. |
Under høringen i Transport- og kommunikasjonskomiteen i forrige måned (2)/(3) ble mange gruppers synspunkt hørt. Mitt inntrykk av høringen etter at jeg den gang fulgte høringen via nettopptak var at representanter fra påtalemyndighet (PST, politi) hadde en veldig lik argumentasjon. Datalagring er skrikende nødvendig for å oppklare alvorlig kriminalitet ifølge talspersonene, og det ble videre trukket fram enkeltsaker der datalogger var til stor hjelp for oppklaringen.
Det har hverken under høringen eller senere blitt representert faktisk statistikk hvor man kan se en klar effekten av direktivet i forhold til kostnaden.
Jeg husker ikke hvem det var under høringen som påpekte dette (ikke sitere meg på dette), men en representant fra en organisasjon for barns rettigheter påpekte at det i Trøndelag lå omlag 60 uløste overgrepsaker hos politiet og at de ikke klarte å se at DLD ville bøte der skoen trykket som mest.
Jeg kan forstå at påtalemyndighetene gjerne ønsker seg de samme mulighetene som kollegene i våre naboland. Men at Høyre og AP ikke er mer kritiske som folkevalgte, det klarer jeg ikke helt å skjønne. Sett at DLD faktisk hjelper i mange saker, hva skal da hindre staten i å innføre tiltak som gjør at vi loggfører flere kommunikasjonsmetoder i framtiden?
Det er mulig at jeg bare ser dette fordi jeg er en teknolog, men for meg er digital kommunikasjon forlengst blitt en forlengelse av direkte kommunikasjonsformer som tale under to øyne. Jeg tror også at mange yngre mennesker som har vokst opp med bredbånd føler det på tilsvarende måte. Jeg tror det nettopp er på grunn av dette at mange føler at DLD bryter en prinsipiell grense for hva staten kan tillate seg. Om en systematisk, preaktiv bevissikring i borgernes digitale kommunikasjon kan forsvares med kriminalitetsbekjempelse - hva er det prinsipielle skillet mellom dette og loggføre hvem vi omgås med i den analoge verden?
Digital kommunikasjon er en naturlig del av livet mitt og det er problematisk at man ikke skal kunne ha rett til å kommunisere digitalt slik vi er vant med når vi snakker med noen i fortrolighet under to øyne. I kriminalitetsbekjempelsens navn kunne vi helt sikkert ha løst enda flere saker om vi loggførte hvem vi snakker med på gaten og i hjemmene våre. Men det ville muligens vært ett brudd med prinsipielle grenser selv AP burde hatt problemer med å godta.
---
1) http://no.wikipedia.org/wiki/Datalagringsdirektivet
2) http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Horing/Horingsprogram/?dateid=10003325
