Kia Rio

Kia Rio '12 (c) JHH

Har blitt nybileier. En Kia Rio '12 modell. Ble lettere forført av alle knappene, ekstrautstyret og det gode designet jeg fikk for prisen. Ellers kommer man seg lett fram fra A til Å med denne bilen. Jeg må innrømme at bilvalget var veldig rasjonelt med vekt på finanseringen. Bilen ligger ikke langt unna i pris fra de bedre c-segment klassebilene om jeg hadde tatt på meg 50 000 ekstra i lån og godtatt en høyere rente. C-segmentet består for eksempel av biler som VW Golf og Kia Cee'd. Men alt i alt var valget lett. Den gamle bilen min lever ett nytt liv, forhåpentligvis i hendene til nye eiere snart. Kanskje god for nye 100 000 km, om de nye eierne passer godt på den. Den gamle bilen var en Mitsubishi Carisma '97 modell. Håper Kia'en holder seg like godt som Mitsubishi'en. Kia synes i alle fall å ha tro på seg selv (sitat fra 2010).

Kias produktchef David Labrosse säger till Auto Express att man har som mål att komma upp i samma kvalitet som Volkswagen. Han tillägger dock ”men vi vill inte att alla våra bilar ska se likadana ut”. Modellen som ska markera Kias avstamp mot högre kvalitet bli nya småbilen Rio som lanseras nästa år. Enligt Labrosse ska nya Rio kunna mäta sig med Volkswagen Polo i byggkvalitet och kvalitetskänsla men med mer vågad design.

Kia har endret seg dramatisk de siste årene etter at Peter Schreyer overtok ansvaret for designet. Kjennemerket til de nye linjene er den såkalte "tigernesen", altså grillen, i front. På avstand er Kia emblemet lett å forveksle med for eksempel det, også, ellipseformede Ford emblemet. Men tigernesen er umiskjennelig. Designet videre bakover på bilen er spenstig og mer voksent enn hva størrelsen på bilen tilsier. Jeg vil våge å si at den også virker mer maskulin enn mange andre småbiler i b-segmentet. De kraftige, litt kantete, linjene bakover understrekes med de små bakvinduene og den brede baken. Det gir en følelse av sikkerhet og privatliv for sjåføren, men på bekostning av dårligere sikt bakover når man skal rygge. Det plager ikke meg så mye, men bilen har noen blindsoner bakover som antagelig er litt mer vriden enn på konkurrentenes biler.

Jeg skulle gjerne sett at flere bilprodusenter lagde b-segment biler som var mer attraktive for begge kjønn. Små biler settes som regel i konebil-kategorien fordi det er mest damer som kjøper de minste bilene. Jeg tror Kia er inne på noe lurt her med å gjøre bilen litt tøffere. Kia lager ikke brosjyrer med glade damer som drar på kafebesøk i bilen med det siste kaffelatter-interiøret, slik Ford har valgt å presentere sin Fiesta. Setter det litt på spissen naturligvis, men Ford burde revurdere markedsføringen sin.

Ser man tigernesen hos originalen? Bilde er lånt herfra.

I ett intervju  fra Geneva i 2010 forklarer Peter Schreyer nærmere om motivasjonen bak designet. Interessant lesning.

Bilen er ellers utstyrt med en 1.1 liters diesel og seks trinns girkasse. Ganske gjerrig på det oppgitte forbruket, men jeg tror slike tall er urealistiske med mindre man triller i nedoverbakke. Vet ikke hva forbruket mitt ligger på, men gjetter rundt 0,5 l/10km om noen spør meg.

Styringen har fått kritikk for å føles kunstig i bilpressen. Jeg synes styringen virker litt for lett og vandrende når jeg ligger i 60 sone på den sporete veien til og fra jobb. Men den elektriske styringen ser ut til å være strammere når jeg krysser 70 km/t eller raskere. Jeg vet ikke om det med endrede styreegenskaper bare er innbilning. Men etter å ha kjørt bilen noen ganger til og fra jobb var jeg først litt betenkt over styringen. Da jeg tok en lengre kjøretur på landeveien i høyere hastighet steg tilfredsheten igjen, ettersom styringen føltes strammere, eller den krevde i alle fall ikke noe mer konsentrasjon enn hva jeg forventer. Jeg tror jeg begynner å venne meg til hvordan bilen fungerer nå. Den gamle bilen min hadde en tendens til å synke ned i veisporene og bli liggende der som en klinkekule.

Uansett, den endelige prøven kommer senere når jeg blir å kjøre en hel dag i strekk. Graden av overskudd på slutten av en slik tur er ett godt vitne på kjøreopplevelsen. På komfortsiden har bilpressen gitt bilen mange plusstegn i testene sine.